Reisemedisinske nyhetsbrev: smitteutbrudd, risikoer ved reiser, nyheter om vaksiner, vaksineanbefalinger 

Vi håper at denne nyhetssiden kan bli en viktig informasjonskilde for reiseklinikker, fastleger, helsemyndigheter, journalister og publikum. Skrevet av lege Gunnar Hasle.

5.8.2026 Å arbeide som lege handler ikke bare om å følge retningslinjer, noen ganger må man ta avgjørelser som er det beste for den enkelte pasient, på tvers av retningslinjene.

Malariamedisinen Lariam (meflokin) er nå ikke til salgs i noe apotek, og ventes ikke tilbake før i september. Vi sammenligner Lariam og Malarone på denne nettsiden. I langt de fleste tilfeller er Malarone det beste alternativet for korte reiser. Lariam bør prøves ut før man skal på lengre reiser, for å se om man tåler det. Lariam har også den fordelen at det hjelper mot alle typer malaria, mens Malarone (atovakvon-proguanil) bare hjelper mot den farlige falciparum-malariaen.

FHI har klare anbefalinger for forskjellige pasientgrupper:

Under normale forhold følger man denne tabellen, men hva hvis en gravid har kjøpt en reise til et område hvor det anbefales malariamedsin? Skal vi si at hun og partneren må avlyse hele reisen, og dermed bare anse pengene de har betalt for tapt? Avbestillingsforsikringen dekker ikke graviditet som årsak til avlysning av en reise. Jeg anfebaler i utgangspunktet ikke gravide å reise til malariaområder, men om reisen er betalt anbefaler jeg ikke å avlyse. Det beste rådet jeg kan gi er å anbefale henne å bruke Malarone, i tillegg til å beskytte seg mot myggstikk. Vi har ingen holdepunkter for at Malarone kan skade fosteret, saken er at det mangler like gode data som vi har for Lariam til gravide. Det vi har gode holdepunkter for er at gravide lettere får malaria enn andre, de får et mer alvorlig forløp, og det er stor fare for at de mister fosteret.

Det samme gjelder barn under 11 kg. Spedbarn kan lett dø av malaria. Skal de til et område hvor det anbefales malariamedisin, og det ikke finnes Lariam, må vi gi dem Malarone. Én tablett per dag, som knuses og blandes i for eksempel litt syltetøy, så de får svelget medisinen.

For babyer er det også et problem hvilken myggrepellent man skal bruke. I Norge er det to års aldersgrense for både DEET (f. eks. MyggA) og icaridin (f. eks. Moskito Guard), men i UK er aldersgrensen to mnd. Jeg er mye mer redd for malaria, denguefeber, japansk encefalitt, chikungunya, zika og oropouchefeber enn for en teoretisk mulighet for bivirkninger av myggrepellenter. Icaridin trenger seg ikke engang inn i huden.

Om man er i et land hvor det forekommer farlige myggbårne infeksjoner, kan man etter min mening velge om man skal følge norske eller britiske retningslinjer. For barn under 2 mnd vil jeg anbefale å holde dem under et myggnett på vogna eller på et myggfritt område innendørs fra solnedgang og utover kvelden.

2.8.2026 I løpet av siste uke har vi fått følgende rapporter av reisemedisinsk interesse: I tillegg til skogbranner, oversvømmelser og jordskjelv er det rapportert om økning av

-vestnilfeber i Romania og Nordmakedonia

-denguefeber på Vanuatu

-meslinger i Somalia, El Salvador, USA og Russland

-kikhoste i Honduras og Kasakhstan

-japansk encefalitt i Taiwan

-TBE i Russland

-hantavirus i Chile

-hepatitt A i Brasil

-kolera i Nigeria

-Covid-19 i Kina og Taiwan

-Krim-Kongofeber i Afghanistan og Russland

-Chikungunya på Filippinene

-vannkopper i Gaza

Vi kan selvfølgelig ikke gå ut med nyhetsbrev hver gang vi får en slik melding. Men alle skal vite at St. Olavs plass reiseklinikk ikke er et vanlig vaksinasjonskontor.

1.8.2026 Har du merket økt kjønnsdrift når du soler deg uten solkrem? En studie fra 2021 kan kanskje kaste lys over dette: Roma Parikh mfl.: Skin exposure to UVB light induces a skin-brain-gonad axis and sexual behavior. Cell Reports Vol 36;8.

Forskerne barberte mus på ryggen og bestrålte dem med UVB daglig i 8 uker. Når de sammenlignet de bestrålte med de ubehandlede musene, fant de en økning i kjønnshormonene testosteron, progesteron og østrogen. Hannene snuste mer på hunnene, og hunnene stilte seg mer i paringsvennlig posisjon, og det var en stor økning i parringsfrekvensen hos de behandlede musene.

Parikh mfl. undersøkte også en kohort av mennesker som fikk UVB-behandling mot hudsykdom. Pasientene fylte ut et skjema, «Passionate love scale», og et skjema for å kartlegge aggresjon ved start av behandlingen og etter en måned (10-12 UVB-eksponeringer). Etter behandlingen oppga mennene at de tenkte mer på kjæresten, ønsket å vite alt om henne, og lengtet etter hennes «affeksjon». Men de oppga også at de følte mindre tiltrekning til henne. Kvinnene skåret høyere på å føle at kjæresten var den perfekte romantiske partner, og opplevde en sterkere fysisk reaksjon når de ble berørt av personen. Mennene, men ikke kvinnene, oppga mer verbal aggresjon etter UVB-behandlingen.

Parikh og medarbeidere spurte merkelig nok ikke om parringsfrekvensen hos pasientene, men de fant altså en effekt på følelseslivet. Vi vet fra andre studier at menn med testosteronmangel får bedre seksualliv om de får testosterontilskudd.

Det er ikke publisert noen kontrollert studie på om det er noen forskjell i seksuell aktivitet hos mennesker som følger FHIs råd om nesten total unngåelse av UVB og hos dem som lar solen få virke en times tid før de beskytter seg mot sollyset. Det ville vært interessant!

28.7.2026 Det er nå en ny bølge av covid-19 i Kina og Taiwan . Den vanligste sirkulerende varianten heter NB.1.8.1, Den skal ikke være mer virulent enn tidligere varianter. ECDC antar, ut fra mutasjonsprofil og foreløpige laboratorieundersøkelser, at vaksinen som brukes nå vil virke mot den nye varianten.

En ny norsk studie indikerer at covid-19 kan øke risikoen for hjertesykdom. FHI anbefaler nå bare vaksine til personer over 75 år, og spesielt risikoutsatte personer. Disse får vaksinen som en del av voksenvaksinasjonsprogrammet. Andre som vil ha vaksinen må betale den selv.

Man kan få covid-19-mRNA-vaksinen Comirnaty på St. Olavs plass reiseklinikk. Når noen kommer bare for å få en vaksinedose, uten konsultasjon, avsetter vi 10 minutter og tar 250 kr for jobben, i tillegg til prisen for vaksinen, som står i Felleskatalogen. Det beregnes ingen fortjeneste i vaksineprisen.

27.7.2026 FHI gir følgende solråd: “Bruk rikelig med solkrem, faktor 30 eller høyere. Bruk solkrem hvis du ikke er beskyttet på annen måte. Smør før du går ut, gjerne to ganger, og gjenta etter bading og svetting. Selv med solkrem bør du begrense tiden i sola.”

Om man skulle følge disse rådene slik de er skrevet, betyr det en nesten total unngåelse av sol. Man får inntrykk av at disse rådene er basert på solide vitenskapelige fakta. Jeg skrev en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening i 2019, der jeg viste at det er svært usikker dokumentasjon for at man forebygger maligne melanomer med solkrem.

Studier av sammenhengen mellom soleksponering og dødelighet har vist varierende funn, men det mest relevante for oss er en svensk studie, Lindquist og medarbeidere fra 2014 som viste at den totale dødeligheten økte om man unngikk soleksponering. Studien inkluderte 29.518 svenske kvinner. Man spurte dem ut om solvaner ved hjelp av et spørreskjema hvor man ble gradert som null, moderat eller høyt soleksponert. De ble spurt om foreldre, søsken eller barn hadde, eller hadde hatt, malignt melanom, og andre helserisikofaktorer, som røyking, BMI og komorbiditet (medisinering for diabetes og hjertesykdom). De registrerte også utdannelse, inntekt og sivilstatus, De fulgte dem opp i 20 år og gjorde en Multivariable flexible parametric survival analysis. Resultatet var at de som unngikk sol hadde dobbelt så høy dødelighet, De fant litt høyere risiko for å dø av malignt melanom hos dem som solte seg, men de andre dødsårsakene mer enn veide opp dette.

Den samme Lindquist publiserte i 2020 en studie som viste at kvinner med “den keltiske fenotype” hadde 8% lavere total dødelighet enn de som hverken hadde rødt hår eller fregner.

Om man ser på hudpigmenteringen hos den innfødte befolkningen på forskjellige breddegrader, kan man ikke unngå å legge merke til at nord-europeere har lysere hud enn de som bor lenger sør, og at de som bor ved ekvator er mørkebrune. En opplagt konklusjon er at lys hud er en evolusjonær tilpasning til lite sol, og pigmentert hud til mye sol. Hvite mennesker i Australia, Sør-Afrika og sørstatene i USA, er genetisk sett nordeuropeere, og må beskytte seg mot sollyset der de bor, men det gjelder kanskje ikke oss som bor her i nord?.

Hvilke konklusjoner kan vi trekke? Vi er alle enige om at det ikke er bra å bli solbrent. Om man ikke kan unngå å få for mye sol, for eksempel i påskefjellet, på en båttur i solskinn eller i en åpen safaribil, har solkremer en plass, men det kan da ikke være nødvendig å bruke faktor 30? Man kan vanligvis beskytte seg med dekkende klær og en hatt som også skygger for nakken, eller oppholde seg på steder der solen ikke skinner direkte.

Men vi må prøve å få noe sol på oss her i nord. Det er UVB-strålene som gir D-vitamin. Andelen av UVB i forhold til UVA er høyest midt på dagen. Det mest logiske blir dermed å sole seg en kort stund hver dag, midt på dagen, om man kan få til det.

25.7.2026 Revens dvergbendelorm, Echinococcus multilocularis, har sitt voksne stadium i rødrev og kan også leve hos fjellrev, hund, ulv og mårhund. Disse dyrene får ingen symptomer av parasitten, men hvis mennesker får i seg egg fra dyrenes avføring kan larvestadiet av parasitten vokse invasivt i kroppen, som en kreftsvulst. Om man ikke får fjernet alt kirurgisk, må man kanskje ha behandling med albendazol resten av livet, og man må uansett holde øye med mulig oppbluss så lenge man lever.

Echinococcus multilocularis finner på den nordlige halvkule, både i Canada, USA, Sverige, Danmark (Jylland), Tyskland, Sveits, Frankrike, Østerrike, Øst-Europa, Kina og Japan.

Parasitten er påvist på Svalbard, men er ikke funnet i fastlands-Norge, annet enn som importerte tilfeller, men har vært påvist hos rev så nær norskegrensen som i Uddevalla. Den kan spre seg hit. Folk som har med hunder på ferie til utlandet må gi hunden en parasittkur ved hjemkomst, for å hindre at denne ekstremt gufne parasitten kommer hit på den måten.

Vi nordmenn liker å sanke bær i naturen, og i prinsippet kan man få echinokokkose om man får i seg bær som har avføring fra rev på seg. I en studie hadde de testet salat og bær med PCR, og fant E. multilocularis DNA i 6 av 82 blåbærprøver fra syv europeiske land hvor parasitten forekommer. Det kan potensielt bety at det er bendelormegg på bærene, og i prinsippet er ett parasittegg nok til å få sykdommen. Eggene tåler frysing, men ikke koking. FHI anbefaler nøye skylling av bær og sopp, men i og med at ett egg kan være nok er det usikkert om det er tilstrekkelig.

Når alt dette er sagt: Risikoen for å få sykdommen er ekstremt lav. Det er 120-150 tilfeller per år, blant 745 millioner europeere. En studie som så på forskjellige risikofaktorer fant at det å eie hund, og å drive gård, var viktige risikofaktorer,  mens det å spise uvaskede jordbær bare ga en Odds Ratio (OR) på 2,2, altså litt over det dobbelte av risikoen man har om man ikke har noen risikofaktorer, en risiko som altså er ekstremt lav.

Etter min mening skal vi ikke slutte å spise blåbær i skogen på grunn av en mikroskopisk risiko for å få denne sykdommen. Men om man plukker bær i endemiske områder er det nok en god idé å plukke for hånd, og ikke kjemme igjennom hele planten med en bærplukker, om man ikke skal koke bærene før man spiser dem. Grundig skylling av bærene er anbefalt.

23.72026 Finnes Svartedauen fortsatt? Svartedauen var en pandemi som drepte halve Europas befolkning i tidsrommet 1346 til 1353. Man har funnet DNA fra bakterien Yersinia pestis i tenner fra omtrent den tiden, og de fleste forskerne er enige om at det var denne bakterien som forårsaket dødsfallene. Vi kan ikke sikkert utelukke at det har vært en viral hemorrhagisk feber som ga den enorme dødeligheten i det korte tidsrommet Svartedauen varte, men det får vi ikke vite, da virus RNA for lengst ville vært brutt ned.

Y. pestis, finnes fortsatt i ville gnagere i Nordamerika (Canada, USA og Mexico) og Søramerika (Peru), Afrika (DR Kongo og Madagascar) og i flere asiatiske land. I går ble det meldt et sannsynlig tilfelle av byllepest i Mongolia. Vedkommende hadde spist murmeldyr. Murmeldyr er fredet i Mongolia, men regnes som en delikatesse, og det drives fortsatt ulovlig jakt på dem.

Vi fraråder på det sterkeste å spise “bush meat” i tropiske områder. Vi kan føye til murmeldyr, og generelt alt vilt som ikke er grundig veterinærundersøkt.

Infeksjoner med Y. pestis kan i dag behandles med antibiotika (intravenøs gentamicin eller streptomycin) og forebygges med doxycyclin eller ciprofloxacin. Y. pestis har i dag ikke noe potensiale for å forårsake en pandemi.

22.7.2026 Dette er en blinding, Chrysops relictus. Den er lett kjennelig på at den hviler med vingene skrånende utover, med de svarte og hvite feltene. Den biter ganske vondt, og slikker i seg blod. Om man ikke klarer å klaske den, prøver den ofte å bite igjen. Den er aktiv om dagen, og finner byttet med synet, så myggrepellent har liten effekt. Det er dekkende klær som gjelder.

Blindinger overfører så vidt man vet ingen sykdommer i Norge, men det finnes Chrysops-arter i Vest- og Sentral-Afrika som overfører filariaparasitten Loa loa. Det er en mark som vandrer rundt i kroppen, og av og til er synlig når den kryper under slimhinnen i øye-eplet, Africa Eye Worm. Det er lurt å ha dekkende klær når man ferdes i områder hvor Loa loa forekommer.

20.7.2026 Eboilautbruddet i DR Kongo og Uganda fortsetter. Man kan følge med på utviklingen på dette nettstedet: https://www.genomicepi.com/outbreaks/ebola-2026/

19.7.2026 Tsutsugamushifeber er et økende problem i Nepal. Dette er en zoonose med forskjellige smågnagere som vert, og blir overført til mennesker via blodsugende middlarver. Ubehandlet har sykdommen høy dødelighet, men kan lett behandles med doksycyklin om man kommer tidsnok i gang med behandlingen.

Symptomene er ukarakteristiske, med feber, utslett, hovne lymfeknuter, hodepine og muskelsmerter, men som ved alle ricketsioser (av Rickettsia, som mikroben Orientia tsutsugamushi er nær beslektet med) kan man finne et såkalt eschar, et sår med en nekrotisk kjerne, gjerne litt under en cm i diameter, og da har man diagnosen.

Sykdommen forekommer i rurale områder, og man kan få den om man er i nærkontakt med bakken. Nepal er et land der villmarksturisme er viktig, så det er tenkelig at også turister kan rammes. Det er viktig å kjenne til denne sykdommen (og ricketsiosene) når noen kommer hjem med feber fra tropiske områder.

18.7.2026 Det er utbrudd av gulfeber i Colombia nå, og myndighetene har iverksatt msssevaksinering. Det er så langt 202 tilfeller, hvorav 90 er døde. Nordmenn som skal reise til Colombia bør absolutt ha gulfebervaksine, selv om det ikke er formelt krav om det når man kommer fra Norge.

Generelt anbefaler vi alle som skal reise til land hvor gulfeber forekommer å ta vaksinen om det ikke foreligger kontraindikasjon.

11.7.2026 Dere som følger dette nyhetsbrevet må regne med å høre om sykdommer dere aldri har hørt om før, ofte før nyhetene når andre medier i Norge.

Det er nå et stort utbrudd i USA med parasitten Cyclospora cayetanensis. De fleste tilfellene er i Michigan. Sykdommen er ikke farlig for folk med normalt immunforsvar, men man kan få en eksplosiv diaré som varer fra noen dager til flere uker. Sykdommen spres når det kommer avføring fra mennesker i maten eller drikkevannet. Man har ikke funnet smittekilden ved det aktuelle utbruddet.

Sykdommen kan behandles med Trimetoprim-Sulfa, men vanligvis vil man la kroppen ordne det hele selv.

Når en prøve sendes til Ullevål sykehus for påvisning av tarmpatogener kjører man et PCR-panel med en rekke mikrober, men Cyclospora inngår ikke i dette panelet:

Virus: Norovirus, Adenovirus, Rotavirus, Sapovirus, Astrovirus

Bakterier: Salmonella, Campylobacter, Yersinia, Shigella/EIEC, Clostridioides difficile, EHEC/STEC, ETEC

Parasitter: Giardia lamblia, Cryptosporidium, Entamoeba histolytica

Om man mistenker Cyclosporiasis må det gjøres spesialfarging og mikroskopi av avføringen.

18.7.2026 Oppdatering om utbruddet av cyclosporiasis i USA, som har rammet over 1600 mennesker: Smitten kunne spores til én leverandør av isbergsalat. Kjeden Taco Bell har fjernet salaten fra restaurantene sine.

19.7.2026 Over 5000 mennesker i 34 stater er rammet. Smittekilden er funnet: Taylor Farms de Mexico.

8.7.2026  Det er et utbrudd av Legionella i New York city. Smitten kommer som oftest fra air conditioning-anlegg. Det er mange nordmenn i New York nå, og man bør tenke på Legionella om noen kommer hjem med feber og luftveissymptomer, ofte også ledsaget av diaré.

7.7.2026 Tarmens mikrobiom endres under reiser. Det er flere årsaker til dette: Man utsettes for nye bakterier der man kommer og økt alkoholkonsum under reiser er viktige faktorer. Stress i forbindelse med jetlag, forstoppelse og endringer i kostholdet har vært nevnt som medvirkende faktorer, men den viktigste faktoren er bruk av antibiotika, særlig i forbindelse med diaré. Amerikanske leger har vært liberale med å utstyre reisende med antibiotika for å ha i beredskap i tilfelle de får diaré. Vi har data som viser at om man har med seg antibiotika, er det mye større sannsynlighet for at man bruker det under reisen enn om man ikke har med antibiotika. Det er nå en økende bevissthet om at en diaré på reisen skal få gå sin gang, uten antibiotika, om det ikke oppstår komplikasjoner: høy feber, fallerende almentilstand og/eller blod i avføringen.

Vi gjorde en dobbeltblind placebokontrollert studie på Reiseklinikken med et kosttilskudd som skulle bedre tarmens mikrobiom, B-GOS/Bimuno. Vi fant faktisk at det reduserte risikoen for én dags diaré (som er det vanligste) med 30%. Vi var veldig stolte av denne studien, men reklamerer ikke for den lenger, da det i ettertid har vist seg at stoffet som erstattet B-GOS i placebopastillene, maltodekstrin, kan være skadelig for tarmens mikrobiom. Vi kan altså ikke vite om vi påviste en positiv effekt av B-GOS eller fravær av en negativ effekt av maltodekstrin!

2.7.2026 Det er utbrudd av kolera i Den sentralafrikanske republikk, med hittil 197 tilfeller og 24 døde. Det er få nordmenn som reiser til CAR, og turister får uansett ikke kolera, om de utviser forsiktighet med mat og vann.

Det er to typer koleravaksine som er tilgjengelig i Norge, Dukoral og Vaxchora. Dukoral er en ikke-levende vaksine som må gis som to doser, med minimum fem dagers mellomrom. Vaxchora er levende, og gis som én dose. Om noen skal sendes ut på kort varsel for å drive nødhjelp i en koleraepidemi, vil man velge Vaxchora, som gir effekt snarest.

Dukoral gir ca 67% reduksjon i risikoen for LT-ETEC, en variant av E. coli, som gir diaré. En stor andel av reisende til Asia, Afrika og Latinamerika får diaré under reisen, og vi skulle ønske at vi hadde en god vaksine mot turistdiaré. Se egen artikkel om Dukoral.

1.7.2026 Det er nå et utbrudd av Marburg-virus i Uganda. Dette er, i likhet med Ebola, et filiovirus som gir hemorrhagisk feber. Dødeligheten er oppgitt til å være 90%. Smittereservoiret i naturen er fruktflaggermus, Rousettus aegyptiacus. Helsearbeidere er spesielt utsatt for å bli smittet.

Behandlingen er, som ved ebolainfeksjon, isolasjon av smittede og understøttende behandling. Antivirale midler og monoklonale antistoffer er under utprøving, og man forsøker også å utvikle vaksiner.

Det eneste reisemedisinske rådet vi kan gi i denne sammenhengen er å ikke ha befatning med bush meat og å unngå grotter hvor fruktflaggermusene hviler.

30.6.2026 Det er demonstrasjoner mot innvandring i Sør-Afrika, For det meste foregår demonstrasjonene fredelig, men det anbefales å holde seg langt unna slike samlinger, da det kan utarte. Vold mot innvandrere kan forekomme.

Det er i all hovedsak folk fra nabolandene som innvandrer, særlig Zimbabwe, Mocambique og Lesotho, men også fra Malawi, DR Kongo og Nigeria. Det er i hovedsak økonomiske årsaker til innvandringen.

29.6.2026 Ebola Bundibugio-utbruddet har ikke nådd toppen. Det er særlig i den nordøstre delen av DR Kongo epidemien herjer, og det er også noen tilfeller i Uganda. Så langt er det én som er evakuert til Frankrike og én til Tyskland som er testet positivt. Risikoen for at dette skal bli en pandemi er liten. Se også nyhetsbrev fra 16.5 og 14.6.2026.

28.6.2026 Den har ikke fått noe norsk navn ennå, men jeg foreslår å kalle Lagocephalus sceleratus for “sølvkinnet kulefisk”. Fisken har kommet fra Rødehavet via Suezkanalen inn i Middelhavet, hvor den regnes som en uønsket invasiv art. Den har så skarpe tenner at turister advares mot at den kan bite av fingre eller tær.

Den er dødelig giftig å spise. Det er kulefisker som er råvare for den japanske delikatessen fugu. Det tar mange år å bli utlært fugukokk, men likevel dør det folk av feil tilberedt fugu i Japan. De små mengdene man får i seg om man spiser riktig tilberedt fugu gir en slags rus.

27.6.2026 Vietnamesiske helsemyndigheter advarer mot en økning i antallet tilfeller av meningokokksykdom. Det skal særlig dreie seg om en ekstra virulent stamme av meningokokk serogruppe W, men det har også vært tilfeller av meningokokk B.

Norske ungdommer får gjerne meningokokk ACWY-vaksine før russetiden, men det er få som får vaksine mot meningokokk B, som kanskje er den serogruppen som det mest sannsynlig kan bli en epidemi av i Norge. Meningokokksykdom slår ut i forskjellige aldersgrupper. Risikoen er størst fra 0-5 og 14-25 års alder. Om man reiser til Vietnam bør man vurdere meningokokkvaksine, ikke bare for reisen, men også for mulig risiko for at det skal komme en økning av meningokokksykdom i Norge.

26.6.2026 Det er en voldsom økning i antallet tilfeller av denguefeber på Sri Lanka. Det har vært meldt nesten 50000 tilfeller hittil i år, og fra 1-23.6.2026 ble det registrert 13689 tilfeller. Vi er nødt til å vise til Folkehelseinstituttets anbefalinger, men nå synes jeg at de bør slå av bremsen, i hvert fall når det gjelder reiser til Sri Lanka.

Uansett må man være nøye med å forebygge myggstikk, enten man tar vaksine mot denguefeber eller ikke.

25.6.2026 Europa koker, og heteslag er ingen ufarlig tilstand. Om man er plaget av varmen og ikke har tilgang til klimaanlegg, handler det om å beskytte seg mot solen med å oppholde seg i skyggen, og å bruke dekkende klær. Spesielt er det viktig å beskytte hodet mor solvarmen, for man kan få direkte oppvarming av hjernen, det er det som heter solstikk.

Det er når temperaturen blir over 35 grader C at varmen kan bli farlig.

Solkrem beskytter ikke mot varmestrålene fra solen.

Legg ikke ut på turer der det kan bli langt å gå hjem i solsteiken.

Det handler også om å få nok væske, så man kan kjøle seg med å svette. Om man drikker mye øl kan det forverre dehydreringen, for både alkohol og humle er vanndrivende. Dessuten blir det altfor mye alkohol om man må drikke 4-5 liter på en dag for å slukke tørsten.

Det er viktig å få nok salt, men ikke for mye salt. Saltmangel viser seg noen ganger ved at fingrene blir hovne. Man merker også at salt smaker godt når man har saltmangel, men ellers er det ikke noe som forteller oss at vi har for lite salt i kroppen. Saltmangel er ingen ufarlig tilstand. Det tryggeste er å drikke vann med oral rehydration salts, ORS, som man får tak i på alle apotek i verden. I Norge heter det Gem. Bildet er fra Sri Lanka, hvor det heter OEM. Man løser opp pulver med ferdig innveid natrium, kalium og glukose i balanserte mengder i en liter rent vann.

Sørg for å drikke vann og juice og en tallerken med salt suppe hver dag, litt spekemat og minst en liter med ORS, som vil korrigere væske-salt-balansen, enten man har for mye eller for lite salt i kroppen.

24.6.2026 Mpoxviruset, klad 1b sprer seg på Madagaskar, med 3500 meldte tilfeller. Det foregår vaksinering av helsearbeidere og risikogrupper, inkludert sex-arbeiere. 30000 vaksinedoser er levert. Norske helseharbeidere som skal arbeide på Madagaskar bør få mpox-vaksine, som vi har på St. Olavs plass reiseklinikk.

Følg utbrudd av mpox-virus her.

23.6.2026 Bading i ferskvann gir forskjellige risikoer: De fleste har hørt om schistosomiasis, som man kan få ved å bade i ferskvann i Afrika, og også noen steder i Sør-Amerika. Man kan få i seg smitte fra avføring (de verste er kolera og polio), og fra mikrober som naturlig lever i ferskvann. Mest kjent er leptospirose, som er knyttet til vannsport, for eksempel rafting. Den verste er en amøbe som heter Naegleria fowleri, som gir en svært farlig hjerneinfeksjon. Det er nå et utbrudd i Kerala, India, med hittil 33 døde.

22.5.2026 Det er tre utbrudd av trikinose i Argentina, to utbrudd i Córdoba og ett i Malvinas, sannsynligvis på grunn av salg av villsvinkjøtt som ikke er veterinærkontrollert.

Sykdommen forårsakes av en rundorm, Trichinella spiralis, som ligger innkapslet i kjøttet. Typiske symptomer er feber, muskelsmerter og hevelse rundt øynene. I blodprøver finner man vanligvis et svært høyt antall av eosinofile celler. Sykdommen er sjelden dødelig med antiparasittbehandling (albendazol eller ivermectin) og stereoider.

Trikiner kan overleve prosessen når man lager spekemat og tørket kjøtt. Kjøp ikke villsvinpølse, eller i det hele tatt ukokt eller ustekt mat fra ville dyr noe sted i verden.

21.6.2026 Det er registrert 185 tilfeller av meslinger i Mexico i løpet av den første uken i fotball-VM. Det er for sent å vaksinere seg for dem som er der nå, men husk at om det er noen som helst tvil om at man har vært vaksinert mot meslinger, eller har hatt meslinger må man få en dose MMR-vaksine. Dette gjelder særlig dem som er født 1960-69, men også dem som foreldrene har latt være å la få meslingevaksine da de var barn, på grunn av forskrudde meninger. I praksis er det ingen annen måte å unngå å få meslinger på enn å la seg vaksinere.

Man bør være oppmerksom på muligheten for at det kan være meslinger om folk kommer hjem fra VM med feber, hoste, røde øyne og utslett.

20.6.2026 Det er et utbrudd av norovirus i The Appalachian trail i USA. Viruset overføres via avføring, men det skal veldig lite til. Selv med god hygiene, som på et cruise-skip, kan det oppstå store utbrudd. Men her snakker vi altså om villmarksturister. Dette er bare en måned etter at man hadde et utbrudd blant turgåere i Pacific crest trail i California.

Symtomer på norovirus er kvalme, diaré og takvise magesmerter. Det er fare for alvorlig dehydrering. Man kan forebygge smitten ved å drikke medbragt eller kokt vann, og å vaske hendene med såpe og vann før man tar i mat. Spritdesinfeksjon kan visstnok være utilstrekkelig, men det er sikkert bedre enn ingenting. Den eneste behandlingen er væsketilførsel, gjerne med ORS.

Det finnes ennå ingen registrert vaksine mot norovirus, men Moderna har laget en mRNA-vaksine som de prøver ut. Viruset muterer stadig, så om det kommer en vaksine vil man stadig måtte følge opp med oppdaterte varianter.

Jeg tipper at cruisedeltagere vil bli påbudt å ta norovirusvaksine, om den viser seg å være effektiv.

18.6.2026 Når man, som jeg, nesten daglig scroller eksotiske nyhetssider for å finne stoff til disse nyhetssbrevene kommer man over mye rart. Dagens nyhet er at politiet i Vietnam har rullet opp en kriminell gruppe som fanger inn andres katter for å selge kjøttet (for ca 25 kr per kg). Politiet fant 400 levende katter i bur, som nå forhåpentlig får komme tilbake til eierne sine, og 80 slaktede katter. Tusenvis av katter blir slaktet hver måned i Vietnam. De ansvarlige har tilstått at de har holdt på med denne virksomheten i tre år.

Situasjonen er ikke helt uproblematisk for politiet, for mange av kattene venter unger når som helst. Det er ikke gitt at eierne blir funnet, om de i det hele tatt har eiere.

Den reisemedsinske siden ved dette er at om det er katter uten eiere er det risiko for at de har rabies, og selv om det ikke er noen kjent smittevei kan vi forestille oss at om man får dårlig stekt kattekjøtt på en restaurant er rabies-smitte et mulig resultat.

16.6.2026 Zoonoser er sykdommer som overføres fra dyr til mennesker. Nesten alle nye smittestoffer som rammer mennesker kommer fra dyr. Men det kan også gå den andre veien, og da kaller vi det antroponoser.

Forskere har funnet ut at hepatitt B er vanlig hos aper i Amazonas. Avskogingen har ført til at de ville dyrene har kommet i nærere kontakt med mennesker. Når smitten har kommet inn i en apeflokk, overføres smitten som hos mennesker, med blod, sex og fra mor til barn. Det skal svært små mengder blod for å overføre hepatitt B-smitte, For eksempel har man sett smitteoverføring mellom orienteringsløpere som har subbet borti de samme kvistene.

Influensa og tuberkulose er andre eksempler på sykdommer som mennesker har overført til aper, spesielt hos gorillaer i Øst-Afrika.

14.6.2026 Jeg (Gunnar Hasle) så ebolaepidemien på nært hold som MSF-lege i Liberia i 2014. Selv trakk jeg meg ut etter to uker, da jeg vurderte risikoen for å bli smittet som for stor til at jeg ville utsette meg for den. Man vet ikke sikkert hvorfor epidemien fikk så enormt omfang den gangen, og hvorfor den forsvant igjen. Sannsynligvis var det et tilfeldig sammenfall av uheldige faktorer som gjorde at situasjonen kom ut av kontroll, og fornuftige mottiltak som etter hvert ble satt inn og som virket. Nå vet vi hva som skal til for å stoppe utbruddet, og legemiddelindustrien arbeider intenst for å utvikle vaksiner og å prøve ut antivirale midler.

Man kan holde seg daglig oppdatert på utviklingen på WHO’s nettsider.

13.6.2026 Resistente mikrober er et økende samfunsproblem, og også et reisemedsinsk problem. Folk som har vært på sykehus i utlandet må testes for MRSA, ESBL og VRE om de legges inn på norske sykehus.

En ny studie publisert i PLOS One viste funn av MRSA (Meticillinrresistente gule stafylokokker) i 30% av prøver fra ost i byen Sylhet i Bangladesh. Alle isolatene var i tillegg til meticillinresistente (og dermed også resistente mot cloxacillin og dicloxacillin) også totalresistente mot penicillin, tetracycline, doxycycline, trimethoprim-sulfamethoxazole og azithromycin. Det var nedsatt følsomhet for ceftaroline, norfloxacin og levofloxacin. I tillegg til multiresistens fant forskerne også en høy frekvens av forskjellige virulensgener. Virulensen angir en mikrobes evne til å fremkalle sykdommer. Forfatterne konkluderer med at smitte via ost innebærer en betydelig folkehelserisiko.

Vi må anta at det ikke bare er i denne byen dette er et problem.

12.6.2026 Det har vært en kraftig økning av antall tilfeller av denguefeber i Ho Chi Minh City, Vietnam. Det er regntid der nå, og det er ekstremt viktig å bruke myggrepellent og dekkende klær. Mens japansk encefalitt i hovedsak er en risiko på landsbygden, der det er griser og rismarker som driver smitterisikoen, er denguefeber i hovedsak et byfenomen. Derfor er turister utsatt.

Folhelseinstituttet er svært restriktive i sine anbefalinger om vaksine mot denguefeber, og anbefaler vaksinen bare til dem som har hatt denguefeber før, og som har tid til å ta to doser med tre måneders mellomrom før avreise, altså i praksis til nesten ingen.

Det er nå satt over 12 millioner doser av vaksinen Qdenga, og bivirkninger overvåkes nøye. Så langt har man ikke sett noen tegn til at vaksinering med Qdenga innebærer noen risiko, og vaksinen har 70-80% effekt etter én dose. På St. Olavs plass reiseklinikk viser vi til Folkehelseinstituttets anbefalinger, men vi gir denguefebervaksine til dem som ber om den, dersom det ikke foreligger kontraindikasjoner (graviditet, amming, svekket immunforsvar og/eller allergi mot innholdsstoffene).

5.6.2026 Den viktigste forelesningen på NECTM10s siste dag var den til Paola Cinardo som snakket om risiko for insektbårne virusinfeksjoner hos gravide (Jeg var selv moderator på det symposiet).

Det er større risiko for alvorlig forløp hos gravide (særlig ved denguefeber), det er risiko for at fosteret blir smittet, og om moren er syk under fødselen er det risiko for ast barnet blir smittet under fødselen.

Zikavirus gir svært alvorlige fosterskader, mest tidlig i graviditeten, men også i 3. trimester. Chikungunyavirus er ikke farligere for gravide enn for andre, men det er fare for fosterskade, og det er svært alvorlig for barnet om det blir smittet under fødselen, med betydelige neurologiske senfølger. Oropouchefeber kan gi blødningsfeber, lever- og nyresvikt og skader på sentralnervesystemet hos den gravide, og det går også ofte dårlig med barn med medfødt smitte.

Overraskende nok sa hun at gulfebervaksine godt kan gis til gravide om det er stor risiko for smitte

4.6.2026 Det morsomste foredraget hittil i dag var Richard Weller, som viste overbevisende data om at totaldødeligheten går opp om man beskytter seg mot sollys. Om ett liv reddes ved at man ikke dør av malignt melanom vil 75 flere dø av bl.a. hjerte-/karsykdommer, og annen kreft. Hvit hud er en evolusjonær tilpassning til manglende sollys.

3.6.2026 Åpningsdag på NECTM10. Richard Amlôt holdt foredrag om hva adferdsfagene sier oss om risikokommunikasjon, og nå fikk jeg bekreftet det jeg lenge har ment: Myndighetene bygger ikke tillit ved å minimere risikoinformasjon: “Don’t tell them, they’ll be scared”. Det er en myte at folk vil handle irrasjonelt om de blir konfrontert med en epidemi. Tvert imot, altruisme, hjelpsomhet og prososial oppførsel er det vanligste. Skal man lykkes i å kommunisere en krise må man behandle folk med respekt. og som mennesker som er fullt i stand til å ta avgjørelser og tiltak for å møte risikoen. Usikkerhet må kommuniseres, og også en mulig tidsangivelse for når man vet mer. Samtidig må rådene ledsages av tiltak som gjør det lett å følge dem. Man må også ta hensyn til at en krise rammer forskjellig i forskjellige samfunnslag. Tillit er vanskelig å bygge, og lett å ødelegge.

3.6.2026 Nyhetsbrev med bilder vil komme på Facebooksiden disse dagene. I dag om chikungunyafeber.

2.6.2026 Det er ikke ofte vi hører nyheter om botulisme, men nå er det rapportert fire tilfeller i Ascunsion, Paraguay. Myndighetene arbeider med å finne smittekilden. Ingen av pasientene er døde ennå. Dette utbruddet utløser ingen reiseadvarsel, den aktuelle maten er sikkert kastet nå. Men det er verdt å minne om denne dødelige sykdommen som man kan få av å spise dårlig tilberedt eller dårlig lagret mat hvor bakterien Clostridium botulinum har fått formere seg. Bakteriene trives ikke med høyt saltinnhold, så spekemat og røkelaks er trygt. Men rakfisk kan være et problem. Botulintoksinet blir brutt ned ved koking og steking..

Det første tegnet er ofte lammelser i ansiktsmuskulaturen, hengende øyelokk, etter hvert kan åndedretssmuskulaturen lammes. Se Store norske leksikon

Et godt reisemedisinsk råd er å bare spise mat som er godt kokt og stekt.

1.6.2026 Lurer du for eksempel på om det er utbrudd av meslinger der du skal? Her er et nettsted der man får opp et kart over utbrudd av sykdommer man kan vaksinere mot over hele verden.

1.6.2026 Gunnar Hasle er medlem av den vitenskapelige komiteen for den store reisemedisinkonferansen i Belfast NECTM1o. Han skal holde et innlegg om mpox og reisevaksinering, du finner innlegget her. Det vil komme flere nyheter fra NECTM10 denne uken, så følg med.

1.6.2026 Opplysninger om funn av luftveis-PCR utført på Oslo universitetssykehus er allment tilgjengelig. Her kan man finne hvilke patogener som sirkulerer for tiden.

31.5.2026 Folkehelseinstituttet opplyser nå at vaksinen mot skogflåttencefalitt (TBE) varer i ti år etter påfyllsdose, uansett alder. Dette er nytt, frem til nå har man regnet fem års varighet frem til 60 års alder, og deretter 3 års varighet.

Doseringen av TBE-vaksinen er 0, 1-3 og 5-12 måneder etter andre dose, og en påfyllsdose (booster) etter tre år. Personer over 60 år bør ha tre doser det første året, dag 0, 7 og 30, og så en fjerde dose minst fem mnd senere.

Alle dosene er tellende, så sant minimumsintervallene er overholdt. Man trenger ikke starte på nytt dersom det har gått lenger tid enn anbefalt mellom vaksinedosene.

29.5.2026 Nå kommer den nye mRNA-vaksinen mot influensa. I en nylig publisert fase 3 randomisert kontrollert studie viste 20-30% bedre effekt av mRNA-vaksinen enn den vanlige influensavaksinen. En stor fordel med mRNA-vaksine er at den kan produseres på kortere tid, og man kan derfor i fremtiden få vaksiner med mer oppdatert sammensetning enn influensavaksiner som er dyrket på egg, og som representerer smittesammensetningen mer enn et halvt år tilbake.

28.5.2026 Det er et utbrudd av viral meningitt blant skoleelever i India, det er i flere områder i provinsen Jammu og Kashmir. Viral meningitt er vanligvis ikke farlig. Vi vet ennå ikke hvilket virus det dreier seg om, eller hvordan det overføres.

28.5.2026 USA, Canada, Bahrain og Jordan har innført innreiseforbud mot folk som har oppholdt seg i DR Kongo, unntatt for sine egne statsborgere.. Uganda har stengt grensen mot DR Kongo. Norge har hittil ikke iverksatt noen slike tiltak, men det ville være et fornuftig råd å ikke reise til nordøstlige del av DR Kongo nå, om det ikke er for å drive humanitært arbeid i forbindelse med ebolautbruddet.

Det er ingen fare for at ebolaviruset skal bli den nye Svartedauden, i og med at R0-verdien for dette viruset vil være <1 med god hygiene.

27.5.2026 Det er rapportert om et tilfelle av Bornavirus på et menneske i Mecklenburg-Vorpommern i Nord-Tyskland og flere tilfeller i Bayern. Tidligere i år er det 15 tilfeller av Borna virus hos pinnsvin i Tyskland. Spissmus regnes som smittereservoir for denne sykdommen, som kan gi encefalitt med høy dødelighet hos mennesker. Man vet ikke sikkert hvordan dette viruset overføres til mennesker, men det er i hvert fall lurt å ikke røre pinnsvin og smissmus.

16.5.2026 Det er ebolautbrudd i den nordøstlige delen av DR Kongo, og ett importert tilfelle i Kampala, Uganda. Så langt er det 65 døde. Dette er Bundibugyo-varianten, som er beslektet med Zaire-varianten. Se fylogenetisk tre fra Wikimedia. Det finnes en vaksine mot Zaire-ebola, men vi vet ikke om den virker mot Bundibugyo-ebola.

Ebolaepidemien som raste i Vest-Afrika i 2014 hadde en case fatality rate på ca. 40%. Totalt døde over 11 000 mennesker.

15.5.2026 Vi fikk den første meldingen fra Travax om hantavirus på et cruiseskip den 4.5.26. Det skulle vise seg å bli en mye større nyhet enn vi først trodde. I og med at inkubasjonstiden kan være opptil seks uker, er det for tidlig å si hvor mange som er rammet, men i og med at viruset har lav smittsomhet mellom mennesker, vil R0 ganske sikkert være <1. Viruset kan derfor ikke gi opphav til en pandemi, om det ikke skulle mutere til noe mye mer smittsomt.

Smittereservoiret for Andesvarianten av hantaviruset er en rekke arter av smågnagere i hamsterfamilien, men det er også påvist hos brunrotte, Rattus norvegicus. De norske artene klatremus, rødmus, lemen og vånd (jordrotte/vannrotte) tilhører hamsterfamilien. Det er klatremus og rødmus som er reservoir for hantaviruset som forekommer i Norge, Puumalavirus, som gir nephropathia epidemica.

Det har vært en betydelig økning av Andes-viruset i Chile siden januar. Det har til sammen vært 14 dødsfall, men dette utbruddet ser ut til å ha passert toppen.

13.5.2026 Covid-19 pandemien regnes av mange som et tilbakelagt stadium, selv om viruset fortsatt sirkulerer. FHI anbefaler en årlig oppfriskningsdose med koronavaksine til personer fra 75 år og eldre. Vaksinen anbefales også til personer i risikogrupper (inkludert kronisk syke) fra 65 år og yngre som har økt risiko for alvorlig forløp. Folk utenfor risikogruppene anbefales ikke vaksinasjon,

Er Covid-19 fortsatt et problem? En metaanalalyse fra 2025 i MMC neurology undersøkte effekten av gjennomgått Covid-19 på nedsatt energi (fatigue), hukommelse, kognitive forhold, søvn, svimmelhet, hodepine, konsentrasjon, svimmelhet, stress, depresjon og angst, og fant en gjennomsnittlig negativ effekt på alle disse faktorene etter gjennomgått Covid-19. Det gjaldt ikke bare de alvorlige tilfellene, men også for dem som ikke ble innlagt på sykehus.

Det eneste vi kan gjøre for å redusere risikoen for å få Covid-19 er vaksinasjon.

12.5.2026 Det har nå kommet data fra Costa Rica som viser at én dose HPV-vaksine gir god beskyttelse mot HPV-infeksjon. Vi får ofte inn folk som har fått HPV-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet, men vil ha den vaksinen som beskytter mot ni forskjellige HPV-virus, Gardasil 9. Ifølge Felleskatalogen skal den gis som tre doser, satt ved 0, 2 og 6 mnd., enten man har fått HPV-vaksine før eller ikke. Dataene fra Costa Rica gjelder effekt mot HPV16 og HPV18, som er de typene Cervarix er laget for, men for både Cervarix og Gardasil var én dose like god som to doser for disse to viktigste HPV-typene. Det var ikke stort nok materiale til å undersøke om det er like god effekt av én eller to doser Gardasil for hver av de andre HPV-typene Gardasil hjelper mot.

Man kan kanskje likevel forsiktig konkludere med at det får holde med én dose Gardasil 9 om man ønsker å supplere det man har fått i vaksinasjonsprogrammet.

8.5.2026 Oropuchefeber er en insektbåren sykdom på fremmarsj. Viruset forekommer i Brasil, Peru, Bolivia, Colombia, Fransk Guyana, Panama og Cuba og er nå også blitt påvist i Mexico, ifølge det reisemedisinske nettverket Travax. Sykdommen overføres med bitt av bitemygg (ceratopogonidae), som er små blodsugende insekter, og av det vi vanligvis kaller mygg. Det er ikke kjent om norske bitemyggarter kan overføre sykdommen. Infeksjonen gir feber, hodepine, muskelsemerter og utslett, som denguefeber. Dødeligheten er under én per tusen, men sykdommen gir ofte langvarig tretthet og kan også skade fostre.

Det finnes ingen vaksine mot oropouchefeber, men den føyer seg inn i rekken av insektbårne sykdommer, og det understreker viktigheten av å forebygge myggstikk, særlig rundt solnedgang og utover kvelden og natten.

7.5.2026 Det har vært en nedgang i avskogingen i tropiske regnskoger det siste året. Situasjonen for regnskogene er likevel kritisk. Mange steder i Amazonas står skogen nær et vippepunkt, der syklusen fordampning/regn står i fare for å bryte sammen, slik at de økologiske forholdene i regnskogen blir helt forandret.

Reiseklinikken har støttet Regnskogfondet og WWF ved å samle inn over en million kroner gjennom Reiseklinikkens naturvernfond. I vår nyoppstartede reiseklinikk vil vi fortsette å støtte natur og ansvarlig turisme.

6.5.2026 Polysakkaridvaksinen mot pneumokokker, Pneumovax, blir avregistrert. Den finnes fortsatt på lager, og vil være i salg så lenge lageret holder. Gunnar Hasle har lenge anbefalt at man heller bruker konjugatvaksine mot pneumokokker: Prevenar 20 og Capvaxive. Det har lenge vært reist tvil om Pneumovax har noen effekt mot lungebetennelse, bakteremi, bronkitt og dødelighet. Konjugatvaksinene forebygger infeksjon med henholdsvis 20 og 21 pneumokokksstammer. De overlapper ikke helt, så om man har råd, burde man helst ta begge. Disse vaksinene gir slimhinneimmunitet og immunologisk hukommelse, og varigheten er minst ti år.

5.5.2026 Det er flom i Riftdalen i Kenya nå. 18 mennesker er døde, 54000 husstander er rammet. Viktige turistdestinasjoner, som Lake Nakuru og Masai Mara, ligger i Riftdalen. Regntidene i Afrika er blitt mer voldsomme på grunn av klimaendringene.

4.5.2026 Det er nå et utbrudd av mpox i Pakistan. Det er hovedsakelig menn som har sex med menn som er rammet. Det dreier seg om Clad IIb, som er den varianten som det har vært et stort utbrudd av i DR Kongo sist høst og vinter. Viruset smitter ved intim kontakt, og også ved indirekte kontaktsmitte, og dødeligheten er lav, ca. 1 per 1000 tilfeller. Det er teoretisk mulig at dette forholdsvis ufarlige og lite smittsomme viruset kan mutere til et virus som ligner ekte kopper, som er mye mer smittsomt og har høy dødelighet.

3.5.2026 Spanske myndigheter rapporterer om et økt antall tilfeller av meslinger. Det er foreløpig ikke alarmerende. Mange eldre nordmenn tilbringer store deler av året i Spania, inkludert Kanariøyene. De som er født før 1960 har nesten sikkert immunitet mot meslinger, og de som er født i 1970 eller senere skal ha fått meslingevaksine. Om man er født mellom 1960 og 1969, og det er den minste tvil om man har hatt meslinger eller fått meslingevaksine, anbefaler Folkehelseinstituttet at man tar meslingevaksine. Det er farlig å få meslinger i godt voksen alder.

2.5.2026 Australske helsemyndigheter har påvist vaksinederivert poliovirus i kloakkvann.

Det finnes to typer polivaksine. Salks poliovaksine er den injektable vaksinen som vi bruker i Norge. Den inneholder ikke levende poliovirus, Dette er en vaksine som faktisk ikke har noen bivirkninger. Ulempen med den er at den ikke gir god slimhinneimmunitet. Polivirus er et virus som lever i tarmen, og det er fullt mulig at folk som har fått Salk-vaksinen kan være bærere av polivirus som de er blitt smittet av, og de kan dermed bringe smitte videre, selv om de er vaksinert. Man antar at om man har fått Salk-vaksinen for mindre enn ett år siden er slimhinneimmuniteten god nok til å hindre smitte, og derfor krever Pakistan at man må ha fått vaksinen mindre enn ett år før man reiser hjem igjen etter et opphold i Pakistan.

Den andre poliovaksinen, Sabins poliovaksine, er et levende svekket poliovirus. Den gis som dråper. Den gir slimhinneimmunitet, og kan også bidra til at folk som blir smittet av vaksineviruset også blir vaksinert. Den store ulempen er at vaksineviruset av og til endrer seg, og blir patogent. De fleste poliotilfeller i dag er faktisk forvillet poliovaksinevirus, og de kan gi like alvorlig sykdom som vilt poliovirus.

Igjen må vi minne om hvor viktig det er å ha barnevaksinene oppdatert, særlig når man skal ut på reiser i land med dårlig vannhygiene.

1.5.2026 Det har vært en kraftig økning i tilfeller av hepatitt A i Bangkok, Thailand i år.

Vi har i noen år ikke anbefalt hepatitt A-vaksine ved reiser til Thailand, men i og med at dette er en vaksine som gir livslang beskyttelse etter to doser, er det like greit å ta den først som sist, og denne nyhetssaken er en påminnelse om det.

30.4.2026 Det rapporteres om et utbrudd av difteri i Australia.

Dette understreker hvor viktig det er at alle har oppdaterte barnevaksiner, selv i rike land.

Bannerbildet på denne siden er laget av Bente Elisabeth Finseraas: “Ekko”.