Høydesyke

De fleste merker at man puster tungt og blir sliten ved anstrengelse over 2500 meter over havet..  Ved høyder over 3500 m.o.h. vil noen, men ikke alle, få symptomer på akutt høydesyke. Det arter seg som hodepine, kvalme og tretthet, ikke ulikt "fyllesyke". I slike tilfeller er det viktig å følge kroppens signaler, og ikke presse seg til å stige enda høyere. Ved høyder over 5000 m.o.h. vil nesten alle ha slike symptomer, om man ikke er godt akklimatisert. Diamox kan redusere symptomene noe ved å etterligne kroppens akklimatisering, men det er ikke noe helt uskyldig medikament, og det beste er å vente til kroppen er klar til å stige høyere.

Alvorlige former for høydesyke er lungeøden og hjerneødem, som kan være livstruende.

Høydesyke kan opptre på høyder over 3000 moh. En mild form for høydesyke rammer mer enn halvparten av dem som oppholder seg over denne høyden. De vanligste symptomer er lett hodepine, andpustenhet, nedsatt matlyst, svimmelhet og urolig søvn. Vanlig aktivitet hemmes lite av disse plagene, men de bør allikevel tas alvorlig. Hvis man ikke fortsetter oppstigningen, vil symptomene oftest bli borte i løpet av ett til to døgn. Den sikreste behandling er likevel å gå litt ned, og eventuelt sove lavt. Medikamentet acetazolamid (Diamox), 250 mg 2-3 tabl. per døgn, kan være til hjelp ved behandling av høydesyke. Diamox er et vanndrivende medikament, og uttørring er i seg selv et problem i store høyder. Væskebehovet stiger ved økende høyde, og man må sørge for å drikke mer enn i lavlandet, bl.a. for å motvirke at blodet blir tyktflytende og kapillarsirkulasjonen dårligere. Vi anbefaler derfor å ikke bruke Diamox til å forebygge, men bare til å behandle høydesyke.

Om man er over 5000 moh. Vil ca 30% få små blødninger på netthinnen. Vi anbefaler derfor ikke å bruke acetylsalicylsyre mot hodepine i høyden, for det hemmer blodplatene. Bruk evt. paracetamol.

Vi akklimatiseres for høydesyke, ca 300 høydemeter per dag. Gradvis og langsom oppstigning er den beste form for forebygging av høydesyke. Man bør unngå å øke sovehøyden mer enn 600 m fra én natt til den neste i høyder over 2800 m.

Høydelungeødem

Væske hoper seg opp i lungene og forhindrer effektiv gassveksling. Om det tungpust, blå lepper og man hoster opp skum er det en livstruende tilstand. Øyeblikkelig transport ned kan være livreddende. Hvis dette ikke er mulig, kan pustegassen tilføres ekstra oksygen, helst kombinert med behandling i overtrykksbag. Selv om ødemer og høydesyke henger sammen, gir det ingen beskyttelse å drikke lite.

Høydehjerneødem

Høydehjerneødem er en annen alvorlig komplikasjon ved høydesyke. Væske hoper seg opp i hjernevevet slik at hjernen sveller, og trykket i kraniet øker. Det er mulig at også den svake hodepine som de fleste opplever ved moderate høyder skyldes slik trykkstigning. Alvorligere symptomer som tegn på hjerneødem er hodepine, ustøhet, svakhet, mentale forandringer og eventuelt bevisstløshet. Behandlingen er umiddelbar nedstigning, og oksygentilførsel i trykkbag, om det er tilgjengelig.

Det er det lave oksygentrykket i atmosfæren som er årsaken til høydesyke. I en høyde på 5000 m er barometertrykket ca. halvparten av hva det er ved havflatenivå.

Det finnes ingen pålitelig måte til å fastslå på forhånd hvem som har størst risiko for å få høydesyke. God fysisk form beskytter ikke mot høydesyke.

Oppdatert av lege Gunnar Hasle 6. februar 2026.