Helseproblemer ved dykking

Dykking er noe av det mest spennende man kan oppleve på en ferie. Det er blitt svært populært å kombinere ferien med et dykkerkurs. Kvaliteten på kursene er varierende, og det kan gå ut over sikkerheten. Her skal vi nevne de tingene man minst må vite før man dykker.

 Dykking er klassifisert som høyrisikosport. I Norge er det ca. 1 dødsfall per 30000 fritidsdykk per år. Imidlertid er risikoen sterkt knyttet til at utøverne ikke gjør som de skal. Om man dykker med pålitelig utstyr og følger alle regler for sikkerhet, er dykking lite farlig. De som dør blir som oftest funnet druknet på mindre enn 20 meters dyp, og med nok luft i flaskene. Sannsynligvis har de fått panikk i forbindelse med at for eksempel munnstykket er blitt sparket av eller at de har fått brekninger, og glemt at en nødoppstigning kunne ha reddet dem. Mennesker med psykiske problemer, særlig de med tendens til angst eller klaustrofobi, skal ikke drive med dykking.

Barotraumer

Under nedstigningen må trykket i mellomøret utlignes. Dersom man går for fort ned får man squeeze, som gir smerter, og i verste fall, kan trommehinnen sprekke. Dette kan være farlig, da kaldt vann i mellomøret kan føre til akutt svimmelhet og brekninger. Utligningen foregår ved at man holder for nesen mens man blåser ut og svelger. En sjelden gang kan man få utblåsning av membranene mellom det indre øre og mellomøret, om man presser på for hardt under forsøk på utligning. Dette skjer fordi man får høyre trykk i det indre øre enn det er i vannet på det dypet man er, mens man har trykk som ved overflaten inne i mellomøret. Dette er en alvorlig tilstand. Om man får vondt i øret under neddykking, skal man stige litt opp og utligne trykket forsiktig. Om man har brukt slimhinneavsvellende nesedråper for å unngå øreproblemer, og effekten av disse har gått ut mens man er nede, kan man få omvendt blokkering ved oppstigning. Trommehinnen kan da sprekke fordi den buler utover.

Noe av det farligste som kan skje under dykking er at lungeblærene sprenges fordi man holder pusten ved oppstigning. Det kan da komme luft inn i lungevenene, og denne luften går via hjertet til pulsårene, og man får såkalt luftemboli. Dessuten kan man få pneumothorax, som betyr at det samler seg luft inne i brystkassen, utenpå lungene, slik at lungene ikke kan fungere. Om man sier «aaaah» under en rask oppstigning skjer ikke dette.

Nitrogenrus

Når man dykker på mer enn 15 m dyp vil dømmekraften kunne reduseres på grunn av den store nitrogenmengden man får i blodet. Dette følger "Martinis lov": 15 dybdemeter tilsvarer én Martini, 30 meter tilsvarer to Martini osv. Rusen er i seg selv ikke farlig, men den kan føre til at man blir uforsiktig, og at man mister orienteringsevnen, så man ikke vet hva som er opp eller ned. Om man er i tvil må man følge den veien boblene går.

Trykkfallsyke

Når man er utsatt for økt nitrogentrykk i lang tid, vil det kunne akkumuleres så mye nitrogen i blodet at det dannes bobler i vevet etter at man har kommet opp. Dette er en alvorlig tilstand som skal behandles av leger med spesialkompetanse i dykkermedisin. Tilstanden kan forebygges ved å holde seg på trygge marginer innenfor de grensene man kan lese ut av dykkertabellene. Det finnes også dykkercomputere som erstatter tabellene. Problemet er at noen dykkere slår av hjernen når de slår på computeren, og 55% av ulykker på grunn av trykkfallsyke rammer dykkere som bruker slike computere. Man bør derfor følge tabeller, og ha computeren som back up. Man må ikke fly før 24 timer etter dykking. Ved dykking i store høyder må tabellene korrigeres for det.

Husk at frykten for farene ved for rask oppstigning ikke må føre til at man glemmer å gjøre nødoppstigning når det trengs.

Dykking og medikamenter

Alle medisiner med "varseltrekant" (sterke smertestillende medisiner og sovemedisiner) mot bilkjøring skal unngås av dykkere. Man må absolutt ikke drikke alkohol før dykking. «Blodfortynnende» medisiner (platehemmere og antikoagulasjonsmidler) er uforenlig med dykking. Mange betennelsesdempende midler (NSAID) har platehemmende effekt. Man kan dykke om man bruker malariamedisinen Lariam, om man ikke har bivirkninger av den. Malarone er ikke noe problem ved dykking.

Noen kontraindikasjoner mot dykking

Graviditet, alle slags hjertesykdommer, astma, tidligere spontanpneumothorax, cerebrovaskulære lidelser, hjernetumor, epilepsi, diabetes, sigdcelleanemi, strikturer i GI-tractus, øsofagusdivertikler, øsofagusrefluks, en rekke ØNH-tilstander, angsttilstander, psykoser, alkohol- og medikamentmisbruk.

Snorkling/fridykking er også farlig

Snorkling regnes av mange som en ufarlig aktivitet, men ulykkesstatistikken fra Great Barrier Reef i Australia viser at det er flere som dør av snorkling enn av dykking, og det gjelder særlig utlendinger.  Om man ikke er medisinsk skikket til å dykke bør man heller ikke snorkle.

Et for mange ukjent fenomen ved snorkling er Shallow water hypoxia. Om man er på 10 meters dyp kan O2-trykket være tilfredsstillende, og snorkleren kan føle seg helt fin om han har hyperventilert på forhånd, slik at pustetrangen på grunn av CO2 ennå ikke har inntrådt. Når han nærmer seg overflaten kan han besvime på grunn av fallende O2-trykk, som er en nødvendig følge av oppstigningen. Derfor: Hyperventiler aldri før du dykker med snorkel.

Farlige dyr i havet

Risikoen for å bli angrepet av hai er svært liten. De fleste dykkere synes at det å få se hai er en stor opplevelse. Det er hovedsakelig de store pelagiske artene, som hvithai og tigerhai, oksehai, som finnes ved elveutløp,  som er farlige. Harpunjakt under vannet fører til at det flyter blod, og det tiltrekker og opphisser haiene. Det øker risikoen for haiangrep. Noen av fiskene i korallrev er territorielle, som murener og avtrekkerfisk, og kan angripe om man kommer for nær. Det finnes mange giftige dyr i havet, både fisk med stikkende pigger: kalkunfisk, skorpionfisk, piggskater, steinfisk, fjesing, livsfarlige maneter (maneter skal man holde seg langt unna i tropene), ildkoraller, vakre conussnegler med en giftharpun som er like farlig som et slangebitt, og kråkeboller. Fellesnevneren er "bare se, men ikke røre".