Lariam versus Malarone
Meflokin (Lariam®) versus Atovakvon, Proguanil (Provaqomyl® eller Malarone®)
Hvilken malariamedisin er best?
Ikke sjelden får vi telefoner fra folk som ikke vil ta malariamedisinen Lariam® (meflokin), fordi de har hørt at stoffet har så mange bivirkninger. Det er imidlertid sjelden at noen ringer fordi de selv har merket noe. I en britisk studie fant man at 5% av Lariambrukere må slutte med det på grunn av depresjon, angst, søvnløshet, mareritt eller, i verste fall, psykose. Psykose forekommer hos ca 1% av brukerne. Langt de fleste av dem som fikk slike problemer hadde hatt psykiske problemer fra før. Når vi vet at ca 1% av den generelle befolkningen er psykotiske, er det ikke så alarmerende at 1% av Lariambrukere blir det.
Vi spør alle som skal få Lariam om de noen gang har hatt psykiske problemer. Om de ikke har hatt det, får de en prøvedose (3 tabletter) som skal tas i god tid før avreise. Om de ikke merker noe av den første tabletten, merker de sannsynligvis ikke noe senere heller.
Det store problemet med Lariam er at det har en halveringstid i kroppen på i gjennomsnitt tre til fire uker. Det vil si at halvparten av stoffet er igjen etter denne tiden. Om man får en kraftig bivirkning må man regne med at den varer i mange dager. Når det gjelder dem som tåler stoffet er den lange halveringstiden en stor fordel, det er nok med én tablett per uke, start én uke før innreise og fortsett inntil to uker etter utreise fra malriaområdet. I Felleskatalogen står det riktignokfireuker etter at man har reist ut av malariaområdet, men det er lett å regne ut at man vil ha beskyttende mengder av Lariam i kroppen i minst to uker etter at man har sluttet med det, så jeg tror at det mest forsiktige her vil være å avslutte to uker etter at man har forlatt malariaområdet. Tross alt dette ingen helt uskyldig medisin å ta. Kvinner har betydelig høyere bivirkningsfrekvens enn menn. Dersom man får bivirkninger etter annen dose synes jeg det må være mye bedre å fortsette med halv dose enn å slutte helt med medikamentet. I så fall må man fortsette inntil fire uker etter at man er ute av malariaområdet.
Malarone skal ikke gis som forebyggende medisin til gravide, om det ikke er svært stor risiko for malaria, men slike steder skal vanligvis ikke gravide reise. Lariam er for tiden den eneste malariamedisin som er anbefalt for gravide.
Man advarte før mot å ta Lariam om man skal drive med fjellklaring eller dykking. Det er fordi konsentrasjon og dømmekraft kan svekkes om man får psykiske bivirkninger. Det er ikke holdepunkter for at Lariam gir økt risiko for høydesyke, nitrogenrus eller trykkfallsyke. Om man ikke ahr bivirkninger av Lariam er det ikke lenger noen spesielle råd mot slike aktiviteter.
Malariamedisin til barn
Malarone har en egen junoirtablett, som tilsvarer 1/4 voksentablett. Laram har dobbel delestrek, så den er lett å dele i fire. Til de aller minste babyene kan man dele 1/4-tablett med en kniv, slik at det blir 1/8.
Konklusjon:
Foruten å forebygge myggstikk er Lariam og Malarone det viktigste vi har mot malaria ved langtidsopphold i Afrika syd for Sahara, Ny Guinea og noen steder i Amazonas. Vi skal ha respekt for bivirkningene, men frykten for dem må ikke gjøre at vi unnlater å forebygge malaria.
Når det gjelder korte opphold i områder med risiko for malaria, for eksempel på safariturer i Krugerparken, vil Malarone helt klart være å foretrekke.