Reisendes sikkerhet 

Det er ti ganger så stor risiko for å dø av ulykker eller drukning som av infeksjonssykdommer.

 Valg av reisemål er viktig, når det gjelder å unngå kriminalitet. Sydøst-Asia er generelt tryggere enn Afrika og Latin-Amerika. Som en hovedregel kan man si at i land hvor myndighetene respekterer menneskerettighetene vil ofte innbyggerne også gjøre det. Man må følge med på nyhetene om det er aktuelle politiske forhold som gjør reisen utrygg. Utenriksdepartementets reiseinformasjon har nyttig stoff, men det skal veldig mye til før de direkte fraråder å reise til et sted. Om man har kontakt med noen som bor i det landet man skal reise til vil de være den beste kilde når det gjelder forholdsregler under reisen, og det å skaffe lokale kontakter bør være en del av reiseforberedelse når man reiser til et farlig land.

 Om det er flere sammen må alle vite hvor de skal bo før man reiser, og man må ha prosedyrer for å finne hverandre igjen, om noen kommer bort. 

Videre gjelder generelle forsiktighetsregler uansett hvor man ferdes: Vær forsiktig med alkohol, berusede personer er mye mer utsatt for vold og ran enn andre. I storbyer er det tryggere å ferdes på steder hvor det er mange andre mennesker enn på avsides steder. Det er selvfølgelig tryggere å gå ute om dagen enn om natten. Ransmenn vil alltid vurdere sin egen risiko, en eller to kraftige menn går tryggere enn en dame som er alene. Det er en fordel å ikke stikke seg for mye ut, ikke bære synlige verdigjenstander, dress down. Samtidig bør man holde seg noenlunde ren og velstelt, ellers kan man oppfattes som et lett bytte og ranerne kan tro at ingen vil bry seg om å etterforske ranet.

Om man blir ranet, må man for all del ikke provosere ranerne. Erfaringer har vist at de som blir drept ved for eksempel flykapringer er dem som påkaller seg kaprernes oppmerksomhet. Man må gi ranerne det de ber om. 

Om ranerne ikke bare truer, men faktisk angriper fysisk (eller man blir forsøkt voldtatt) må man sette seg til motverge, og rope på hjelp.

Om noen forsøker å kidnappe en på gaten, og det er andre mennesker der, bør man lage så mye lyd som mulig, og ikke la seg presse inn i en bil. Men om de truer med pistol har man neppe annet valg enn å følge deres anvisninger.

Av og til er man nødt til å bevege seg i en farlig by.  Den tryggeste tiden på døgnet er tidlig om morgenen, og om mulig bør man legge opp reiseruten slik at man forflytter seg fra hotellet til flyplassen mellom kl 07 og 10.

Man bør unngå å bo på et hotell som ligger like ved siden av opplagte terrormål, som for eksempel den Israelske eller Amerikanske ambassade.  Forretningsreisende vil kunne rådføre seg med sikkerhetseksperter, som vil prøve å finne ut om det er noen sikkerhetsrisiko knyttet til hotellet, men for turistreisende er det vanskelig å forutse mulige terrormål. Imidlertid vil små hoteller sjelden være terrormål.  Det regnes som sikrere å registrere i eget navn enn i firmaets/institusjonens navn (men gjerne arbeidsgiverens gateadresse), for å redusere risikoen for kidnapping. 

Brannstiger kan ikke rekke høyere opp enn til femte etasje. Gjennomgå rømningsveier, helst med lukkede øyne.

Ha en mappe på nettet og hjemme hvor sekretæren eller ektefellen kan finne reiserute, hotellreservasjoner, kopi av kredittkort, flybilletter, pass og reiseforsikringsdokument, eventuelle helseopplysninger (sykdommer, brilleseddel, vaksinasjonskort) og e-postadresse.

Husk å legge inn din kontaktinformasjon i https://www.reiseregistrering.no/.

Det er god sikkerhet å reise så lett som mulig, man er mindre opplagt mål for tyveri, og man kommer først i drosjekøen på flyplassen om man slipper å vente ved bagasjebåndet. Drosjekøer er et typisk lommetyvområde.  Verdisaker er tryggest på maven, på innsiden av beltet.  Et vanlig lommetyvtrick er avledning: for eksempel kan én søle ketchup på klærne, mens en annen prøver å hjelpe til med å tørke bort, samtidig som en tredje person stjeler fra lommene. 

Om noen uoppfordret kontakter deg med ett eller annet tilbud om noe gratis er det god grunn til å være skeptisk.

Husk at alle tyverier må politianmeldes, ellers får man ikke erstatning.

Det er en fordel å kunne språket i landet, også fra et sikkerhetssynspunkt.  I alle fall ord for ”hjelp”, ”brann”, ”lege” og ”politi”.  Skaff et kart over stedet så fort som mulig.  

Trafikkulykker er en av de viktigste dødsårsaker hos nordmenn på ferie: ca 10 hvert år. Hos oss er trafikksikkerhet et offentlig ansvar, man har gatelys, fortau, refleksbrikker, fartsgrenser og påbud om å bruke bilbelter. Dette er ikke alltid tilfelle i sydlige land.

•  Sjåfører: Lær lokal trafikkskikk og regler. Kjør ikke i mørket og om du er trett eller beruset. Det er som regel mer fornuftig å leie en sjåfør enn å kjøre selv. Lokale sjåfører er vant til den lokale trafikken, og om det skulle skje et uhell vil det være sjåføren som har ansvaret.

• Kjør ikke motorsykkel eller moped. Bruk hjelm om du sykler. I for eksempel Thailand får man leie motorsykkel uten å ha noen erfaring på forhånd, uten hjelm og i en kaotisk trafikk.  Dette er noe av det farligste en turist kan foreta seg (nest etter det å ha tilfeldig sex med lokalbefolkningen).

• Passasjerer: Bruk bare registrerte drosjer. Si ifra til sjåføren om han kjører uforsiktig, og kom deg av om han ikke respekterer det.

• Fotgjenger: Se deg for til begge sider, husk venstrekjøring. Stopp ikke opp når du krysser en vei. Regn ikke med at en bil vil stoppe for deg om du står stille.

Hold mobiltelefonen "ladd", og lær nødnumrene. Noen gir råd om å kjøre videre dersom man kjører på noen, men det er etter min mening forkastelig. Selvfølgelig må man forsøke å hjelpe, selv om det skulle innebære en risiko.

 Den nest største risikoen ved reiser er drukning (nesten 10 nordmenn drukner på ferie hvert år). Ved odder og sund kan det ofte være sterke strømmer som kan dra en langt av gårde. Den vanligste årsaken til drukning på badestrender er såkalte rip currents. Vanndybden vil variere langs en strand. Når store bølger slår mot land vil vannet ta den minste motstands vei på vei utover, det vil si der det er dypest. Der det er grunnere vil det være en netto flyt innover. En naturlig reaksjon om man blir dratt utover, er å svømme innover, og noen får panikk og drukner om man ser at avstanden til land øker. Prøv ikke å svømme mot strømmen, men på tvers av den, så man kommer ut av strømmen. Husk at et rødt flagg på stranden betyr at det er farlig å bade. Uansett anbefales det å bare bade der det er badevakter.

Noen harde fakta om reisendes sikkerhet:

https://doi.org/10.1093/jtm/taad088 :

Dødsfall anslås å forekomme hos 1 av 100 000 reisende, hvorav 40 % er forårsaket av traumer og 60 % av sykdommer, og <3 % er knyttet til smittsomme sykdommer. Traumer og andre skader pådratt under reiser, som trafikkulykker og drukning, kan reduseres med opptil 85 % med enkle forebyggende anbefalinger som å unngå samtidig alkoholinntak.

En metaanalyse om skader hos reisende https://doi.org/10.1093/jtm/taac074 viste at:

Det var stor variasjon i rapportert relativ risiko, men totalt sett ser det ut til at reisende har en høyere risiko for skadedødelighet enn innenlandske befolkninger, med relative dødsfallsrater fra 1,04 til 16,7 og proporsjonale dødelighetsforhold fra 1,43 til 3.

Konklusjon

Turister bør være klar over den økte risikoen for å dø av trafikkulykker, drukning og drap når de reiser i utlandet.

                                                                          ‘’’

Hva dør turister av i Sør-Amerika? https://doi.org/10.1093/jtm/taae119

Totalt 17 245 dødsfall ble rapportert. Ikke-smittsomme sykdommer (55 %) var den vanligste dødsårsaken, etterfulgt av smittsomme sykdommer (23,4 %) og skader (18,1 %). Ikke-smittsomme dødsfall assosiert med sykdommer økte etter 55 år og var høyest blant personer ≥85 år. Smittsomme sykdommer var vanligere i yngre alder (<20 år). Skadeassosierte dødsfall var vanligere hos menn (79,9 %) og 25–29-åringer (17,1 %). De fleste dødsfall (68,2 %) kunne vært unngått ved forebygging eller behandling. Dødelighetsrisikoen var høyere blant reisende i grenseregioner mellom land. I Roraima (Brasil) og Norte de Santander (Colombia), steder som grenser til Venezuela, var den intermitterende årlige dødsraten (IRR) henholdsvis 863 og 60. Disse landenes referansedødelighetsrater i disse regionene var mye lavere. Mer enn 80 % av dødsfallene i disse grenseregionene i Brasil og Colombia involverte venezuelanske statsborgere.

Av de smittsomme sykdommene var det bare 6 som døde av denguefeber og 17 som døde av malaria, mens 415 døde av hepatitt og 2257 døde av luftveisinfeksjoner. Glem ikke pneumokokkvaksine til eldre mennesker.

                                                                        ‘’’

I en lederartikkel https://doi.org/10.1093/jtm/taac131  skriver Gerard Flaherty:

Reisende kan utvise mer risikabel seksuell atferd når de reiser utenlands. Vi har tidligere hevdet at selv om seksuell vold aldri er offerets feil, kan alkohol og rusmidler øke reisendes sårbarhet for seksuelle overgrep og voldtekt.4 Tilrettelegging av seksuelle overgrep gjennom ulovlig bruk av psykotrope legemidler som benzodiazepiner, gammahydroksysmørsyre og ketamin er utbredt og bør ligge til grunn for helserådgivning før reisen som gis til sårbare reisende. Unge kvinnelige reisende, enslige reisende, utelivsturister, medlemmer av LGBTQIA+-samfunnet og humanitære hjelpearbeidere har en høyere risiko for seksuelle overgrep og vil ha nytte av målrettet rådgivning før reisen.

Det er nesten komisk, men fall i forbindelse med selfies er blitt en viktig dødsårsak blant turister https://doi.org/10.1093/jtm/taab170 :

I løpet av den 13 og et halvt år lange perioden som ble studert, ble 433 personer rammet, og 379 døde mens de tok selfier. Totalt er 141 av de avdøde (37,2 %) identifisert som reisende.