HviLke reisevaksiner trenger jeg?

Det er pasientene som bestemmer hvilke vaksiner de skal ta. Unntaket er når det dreier seg om obligatoriske vaksiner. I praksis gjelder det bare gulfebervaksine til mange land i Afrika og Sør-Amerika og meningokokkvaksine ved pilegrimsreiser til Mekka.

Noen vaksiner gir vi fordi de også er anbefalt her i Norge. De fleste reisevaksiner er mot sykdommer som er så sjeldne at risikoen nesten ikke er nevneverdig. På denne reiseklinikken prøver vi ikke å få folk til å ta så mange vaksiner som mulig.

Når det er utbrudd av smittsomme sykdommer kan anbefalingene plutselig forandres. Vi er de norske representantene for det internasjonale nettverket Travax, og vi får nesten daglig informasjon om smitteutbrudd og andre helserisikoer i verden.

Dette er et supplement til Folkehelseinstituttets anbefalinger for reisevaksiner som alle som driver med reisevaksiner bør følge lojalt når det er mulig. Problemet er at FHIs retningslinjer ofte ikke hjelper oss når vi vurderer den enkelte pasient.

DTP-polio skal alle være oppdatert for. Ved urene skader skal man ha tetanusvaksine om det har gått mer enn fem år siden siste dose. Da gir vi DTP-polio (én sprøyte).

Noen land krever en fersk poliovaksine, for eksempel Pakistan. Der må siste dose være satt <1 år før datoen den reisende forlater Pakistan. Om man må ha poliovaksine, og det er mindre enn ti år siden de fikk DTP-polio, kan man få ren polio. Om det nærmer seg ti år, for eksempel 7-8 år kan man DTP-polio om man ønsker det.

MMR-vaksine til alle som er født 1960-1969. Er det den minste tvil om at de har fått meslingevaksine eller har hatt meslinger skal de ha MMR-vaksine.

Hepatitt A-vaksine er greit å ha for fremtidige reiser, så vi har veldig lav terskel for å gi den, selv om risikoen i noen land i Asia er liten.

Hepatitt B er bare indisert for helsearbeidere, og andre som kan ha ekstra risiko (idrettsledere, folk som skal drive med kampsport, arbeide frivillig på barnehjem, sexreiser, etc.) og barn av langtidsutstasjonerte.

Japansk encefalitt er så sjelden at vi bare gir den om folk forlanger den. Unntaksvis er vaksinen indisert, det er ved langvarige oppdrag på landsbygda i Sørøst-Asia (ikke i de muslimske landene der). Hvis de har fått to doser før, og de skal på et lengre opphold i Sørøst-Asia er det greit å fullføre med en tredje dose, som varer i ti år. Se utbredelseskart for japansk encefalitt.

Rabiesvaksinen er plutselig blitt noe som alle vil ha. Før var det bare de som skulle håndtere pattedyr som skulle ha den preeksposisjonelt. Man ga den også til barn av utstasjonerte i rabiesendemiske områder.

Vi mener at det er en overkill å gi den til folk som bare skal på en tre ukers ferie til et land der det forekommer rabies. De skal få råd om å søke lege med en gang om de blir bitt, klort eller slikket i et sår. Vaksinen er indisert for dem som skal håndtere pattedyr, og dem som skal på sykkeltur på landsbygda. Kan overveies ved mange måneders backpacking under enkle forhold.

Generelt får man bedre antistoffsvar om man venter i en måned enn om man tar andre dose etter en uke. Om noen skal reise om to-tre uker er det bedre å la vedkommende reise med bare én dose rabiesvaksine, og ta den andre dosen før neste reise. De trenger da tre doser i stedet for to ved postex vaksinering, men de trenger ikke rabies immunglobulin.

Se FHIs rutiner for postex-rabiesvaksinering, og vår side om rabiesvaksine.

Denguevaksine skal ifølge FHI bare gis til dem som har hatt denguefeber før. Vi kan gi den til dem som ber om den, og journalføre at de ber om den. Den brasilianske vaksinen fra Butantan Instituttet er lovende. Hvis noen ønsker Qdenga er det ingen grunn til å ikke gi dem den om det ikke foreligger kontraindikasjoner (immunsvikt og graviditet). Se interaktivt kart over forekomst av denguefeber.

Vivotif er den absolutt foretrukne tyfoidvaksinen når det ikke er kontraindikasjon (immunsvikt, antibiotikabehanding, graviditet eller nyresvikt). Typhim Vi kan brukes til barn fra 2-5 år, men nytten av denne vaksinen er uansett tvilsom. Vivotif gir ca 80% beskyttelse mot Salmonella typhi, ca 50% mot S. paratyphi og andre salmonellaarter. Den gir immunologisk hukommelse og slimhinneimmunitet, og den virker både via det medfødte og det adaptive immunsystemet (altså det som er immunologisk spesifikt).

Vi gir gulfebervaksine til alle som skal til land der gulfeber forekommer, eller skal mellomlande i et slikt land, om det ikke er kontraindikasjon (immunsvikt, graviditet eller hyperallergi mot egg). Det er ingen maksimumsalder for å få gulfebervaksine, men i noen tilfeller vil risikoen ved å få vaksinen (kanskje 1/50000 over 70 års alder) være høyere enn risikoen for å få sykdommen. Det gjelder hvis man for eksempel skal mellomlande i Nairobi eller Addis Abeba, og skal videre til et land hvor det ikke er gulfeber. Hvis pasientene er sikre på at dette er den siste reisen til et område hvor det forekommer gulfeber kan vi skrive en fritaksattest der det står «High age» som kontraindikasjon.  Risikoen for gulfeber er ca 1/10000 per måned i gulfeberområder i Sør-Amerika, så ved reiser dit vil det være mer risikabelt å reise uten enn med gulfebervaksine. Man kan uansett ikke reise fra et gulfeberland til et land i Asia uten gulfebervaksine, fritaksattest hjelper ikke da.

Gulfeberkart Afrika og Latin-Amerika.

Gulfebervaksinen er livslang, men der vi har opplysninger om at grensebetjentene ikke annerkjenner det, for eksempel i Kamerun, kan det være nødvendig å gi vaksinen pånytt likevel. Det er helt ufarlig.

Meningokokkvaksine er påbudt for dem som skal på pilegrimsreise til Mekka, og kan også være aktuell som reisevaksine, se kart over meningokokkbeltet i Afrika.

Imvanex mot mpox kan vi tilby dem som skal være helsearbeidere i Øst-Afrika og på Madagaskar. Det kan hevdes at alle mennesker i verden burde fått Imvanex, på grunn av faren for at mpox-viruset kan mutere og bli like farlig som koppeviruset.

BCG tilbys til dem som skal arbeide på sykehus i land med høy forekomst av tuberkulose. Også til barn av utstasjonerte.

Vi har ikke noen vaksine mot malaria, men gir resept på malariamedisin, ut fra hvor, hvordan og hvor lenge du skal reise.

Du finner anbefalinger om malariamedisin på Folkehelseinstituttets hjemmesider.

Hvilke vaksiner har du fra før?

Du kan finne tidligere vaksiner på Helsenorgeappen på mobiltelefonen eller på en pc: Mine vaksiner. Der står det hva du har fått, men ikke hvor lenge de varer. Men det er enkelt:

Gulfebervaksinen gir livsvarig gyldighet etter én dose, hepatitt A etter to doser, hepatitt B (og A+B) etter tre doser. MMR og vannkopper er begge livsvarige etter to doser. De andre barnevaksinene, DTP-polio bør fylles opp hvert tiende år. For øvrige vaksiner, se Felleskatalogen.

Du vil finne en detaljert og utførlig informasjon om reisevaksiner og sykdommene man vaksinerer mot på Folkehelseinstituttets hjemmesider. 

Vaksiner for norske forhold

Folkehelseinstituttet anbefaler influensa- og pneumokokkvaksine til alle over 65 år.

Det finnes vaksine mot helvetesild. Dette er en meget smertefull og vanlig sykdom, som rammer ca 1/4 av befolkningen etter 50 års-alder. Man trenger to doser, se priskalkulatoren. Dette er ikke en reisevaksine, men man kan gjerne ta den sammen med reisevaksinene.

Ungdom fra 13-22 år bør ha vaksine mot meningokokksyksom, ikke så ofte på grunn av reiser, men fordi det når som helst kan komme en meningokkepidemi i Norge. Vanligvis gir man vaksinen mot meningokokk ACWY i forbindelse med russetiden. Vaksinen varer i minst ti år, så man burde heller ta den når risikoalderen begynner. Ved siste meningokokkepidemi i Norge var det nesten bare meningokokk B. Se Gunnar Hasles kronikk i Dagens medisin om meningokokkvaksine.

TBE-vaksine er indisert for dem som har hytte i TBE-område, orienteringsløpere og dem som skal campe i det kontinentale Europa, særlig fra Tyskland og østover.